- bend
- bend
1. past tense, past participle - bent; verb
1) (to make, become, or be, angled or curved: Bend your arm; She bent down to pick up the coin; The road bends to the right; He could bend an iron bar.) bøye, bukte seg, svinge2) (to force (someone) to do what one wants: He bent me to his will.) dreie, tvinge2. noun(a curve or angle: a bend in the road.) kurve, sving- bent onbøye--------fold--------kurveIsubst. \/bend\/1) bøyning, bøy, bøyd del, krumning2) (om vei) kurve, sving3) (sjøfart) knop, stikk4) (lær) kjernestykkethe bends dykkersykebend sinister (heraldikk) skråbjelke\/diagonal på våpenskjold (antyder fødsel utenfor ekteskap)round the bend (hverdagslig, om person) forskrudd, galIIverb (bent - bent) \/bend\/1) bøye, bøye seg2) (om vei) svinge, dreie, bukte seg3) (teknikk) bøye, krumme, folde4) (overført) bøye seg, snu om, gi etter5) (sjøfart) påstikke, feste, beslå (seil)bend one's course\/steps towards gå i retning avbend one's mind to something konsentrere seg om noebend over backwards (overført) anstrenge seg til det ytterstebend somebody to one's will få noen til å gjøre som man vilbend the rules tøye reglenebend to a task ta seg av en oppgavebe bent (up)on være fast bestemt påcatch somebody bending (hverdagslig) overraske noen, overrumple noen, ta noen på sengenon bended knees på sine knær, bønnfallende
English-Norwegian dictionary. 2013.